I SKJÆRINGSPUNKTET MELLOM HÅP OG FORTVILELSE.

Glimt fra oktoberkurset 2009

 ”Tillitsmannsarbeid er som en god blues-låt, noe som ligger i skjæringspunktet mellom håp og fortvilelse.” Med denne metaforen avsluttet foreleser Tellef Hansen årets oktobersamling for Negotiamedlemmer i Bergen. Da hadde han tatt oss med på en todagers reise gjennom fag-bevegelsens mystikk og mysterier, fagforeningenes historie i Norge og de utfordringene som møter oss i dagens moderne, internasjonaliserte samfunn og arbeidsmarked, forhold man må takle enten man er tillitsvalgt eller arbeidstaker.

 (NB: Tellef Hansens innledninger til foredragene i ppt-format kan lastes ned nederst på siden)

 Årets oktobertreff var det femte på rad av denne typen kurs, og vi ba derfor deltagerne om å gi oss tilbakemelding på om dette er en arrangementsramme vi bør bygge videre på. Responsen var nokså entydig, denne formen for medlemstreff over to dager, med et viktig sosialt innslag fredags kvelden, er et meget populært tilbud. Den største utfordringen ligger i å finne interessante temaer og dyktige forelesere hvert år.

 Da vi åpnet kurset, ble vår medhjelper gjennom mange år, Stavanger avdelings Ann-Brit Angelvik, minnet med et minutts stillhet. Hun hjalp oss i gang med disse kursene, og ga oss mange nyttige råd. Vi mistet en god venn og støttespiller da hun gikk bort tidligere i år.

 Tellef Hansen innledet med å spørre salen hvilke forventninger vi hadde til kurset. Noen trakk frem temaer som globalisering og sterke fagforeninger, og fra bakerste benk hørte vi at ”vi lurer på om vi skal skryte på oss noen faglige forventninger, men vi ser nå mest frem til det sosiale”. Etter som helgen skred frem, så vi at begge typer forventninger ble rikelig oppfylt.

  Tellef Hansen begynte med å fortelle om utviklingen i norsk arbeidsliv fra 1890 til 1940, en periode der ”Det norske system” etableres og utvikles. ”Det norske system” innebærer at arbeids-takerorganisasjonene får innflytelse på prosesser i arbeidslivet, og at de også påtar seg forpliktelser overfor motparten. I samme periode utvikles avtalesystemet.

 Den første avtalen, Jernoverenskomsten, kom i 1907. Det dannes funksjonærforeninger i Oslo i 1905, Stavanger og Bergen i 1907. I Bergen splittes funksjonærforeningen i 1927: Den ”gamle” foreningen blir med i LO-forbundet som i dag er kjent som ”Handel og Kontor”, mens den nye foreningen som oppstår etter bruddet er dagens ”Negotia avdeling Bergen”. I Bergen begynte overenskomster for funksjonærer å komme i 1932. I 1935 fikk vi Hovedavtalen, og Arbeidervernloven kom i 1936.

Perioden 1945 – 1977 preges av tettere samarbeid mellom fagbevegelsen og Staten. Og i 1977 kom Arbeidsmiljøloven. Samme år ble YS dannet. Tiden fra 1977 og frem til vår egen tid kjennetegnes ved at markedsmekanismer overtar for politikken som bestemmende faktor i arbeidslivet.

 Etter at Tellef hadde gått igjennom historien generelt, tok Forbundslederen vår, Inger Lise Rasmussen, over, og fortalte om Negotia’s  og  oppbygning.

  Temaet ”globalisering” var neste post på programmet. Fenomenet er ikke nytt, sa Tellef Hansen, det har foregått i 500 år. En stor utfordring er kulturforskjellene som finnes innen samspillet mellom organisasjonene og arbeidsgivere i ulike land. Vi skal ikke dra lenger enn til Danmark for å se at deres modell er vidt forskjellig fra den norske. I Norge er fagbevegelsen sikret en viss grad av medbestemmelse, mens i Danmark blir ikke de tillitsvalgte involvert i prosesser før ledelsen har ”tenkt ferdig”. Og det finnes tilfeller der de tillitsvalgte i forskjellige land ganske enkelt ikke forstår hverandre, noen denne lille historien illustrerer: En tillitsvalgt fra Norge møtte en britisk tillitsvalgt fra samme konsern. Briten lurte på hvor mange timer de ansatte i Norge hadde krav på å jobbe. Nordmannen svarte at hos oss jobber vi 37,5 timer i uken, og er ikke interessert i noe særlig overtid ut over dette. Briten utbrøt at da måtte den norske fagforeningen være svak! Britene hadde forhandlet frem en arbeidsuke på 50 timer. Nordmannen skjønte ikke at noen ville forhandle timetallet opp, og ikke ned. De to forsto ikke hverandre, og misforståelsen dem imellom skyldtes at de britiske lønningene var så lave at de ansatte måtte ha ekstra arbeidstimer for å få en lønn å leve av, mens de norske lønningene var gode nok til at norske arbeidstakere ikke ville jobbe flere timer enn de måtte.     

 Følgende fakta ga oss noe å tenke på: I løpet av de siste 30 år har gapet mellom de 20 % rikeste og de 20 % fattigste i verden økt med 150 %. De 20 % rikeste legger beslag på 86 % av verdens ressurser, mens de 20 % fattigste har 1 (en!) % på deling! En gjennomsnitts direktørlønn i USA tilsvarer 254 arbeiderlønninger.

 En merkbar konsekvens av globaliseringen for vår del er at produksjon flyttes til land med lavere produksjonskostnader, altså lavere lønninger, og at det importeres billig arbeidskraft. Konkurransen blir tøffere, og fra arbeidsgiversiden kreves det aksept for at lønnsforskjellene må øke, velferdsstaten må bygges ned, og organisasjonene i arbeidslivet må få mindre makt og innflytelse.

I de aller fleste land er fagbevegelsen i sterk tilbakegang. Men i Norden har utviklingen vært noe annerledes. I alle de nordiske land er andelen organiserte i arbeidslivet over 50 %. I Norge er organisasjonsgraden spesielt høy i offentlig sektor. I Sverige, Danmark og Finland er retten til ledighetstrygd knyttet opp mot medlemskap i en fagforening.

 Fredags kvelden hygget vi oss med en bedre middag, og under desserten ble vi underholdt av teatergruppen ”Krabatene”, som hadde laget et Melodi Grand Prix-show der de ga oss smakebiter på både eldre sanger som vi ”gamlingene” kunne mimre til, og nyere låter, slike som ungdommen liker. Etter middag og underholdning ble dansegulvet flittig brukt.

Andre dag av kurset ble innledet ved Forbundslederen som fortalte om Negotia sitt arbeid for å få innflytelse og påvirkningsmuligheter innen norsk arbeidsliv.  Deretter gikk  Tellef Hansen inn på temaet ”Sterke fagforeninger”. Her belyste han hvordan fagbevegelsen kan skaffe seg makt og innflytelse. Avtalene i norsk arbeidsliv er et samarbeid mellom tre parter: Fagbevegelsen, Staten og arbeidsgiverne. Ingen av partene kan ensidig si opp en avtale som er inngått mellom disse tre partene, uten å forrykke det tillitsforholdet som må være til stede for at slike avtaler skal fungere også i fremtiden. Negotia har som mål å være til stede der lønns- og arbeidsvilkår vedtas. Da må vi være på plass ved lokale forhandlinger, ved inngåelse av tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, og ved inngåelse av de nevnte ”tre-part-avtalene”. 

For å få makt og innflytelse er det viktig å analysere hvor vi står, finne ut hvor vi skal, og legge en strategi for hvordan vi kommer dit. Vi må analysere egen styrke, svakheter, muligheter og trusler, og se på hvilken styrke og muligheter som begrenser svakhetene og truslene. Man må finne de sakene som man kan gjøre noe med, som vil bety en endring. (De vitale få).

Selv om en oppgave ser håpløs ut, skal ikke det skremme oss fra å prøve. Og mislykkes du, kan du prøve igjen. Og om du ikke lykkes, kan du ha inspirert andre til å gå løs på oppgaven, og til slutt vil kanskje noen nå frem til målet.

Som en oppsummering av kurset ble deltagerne oppfordret til å finn grunner til å være organisert. Det var enighet i forsamlingen om at ”Ryggdekning ved konflikt. Ryddige prosesser” var viktigste grunn, fulgt av ”Rett til forhandlinger og tariffavtale”.

Samlingen ble avsluttet med lunsj før vi dro fra hverandre for denne gang. Det er et mål å samle flere av Negotia-avdelingene i Bergen til disse kursene. I år deltok Rieber avdeling sammen med Bergen avdeling, neste år håper vi å få flere avdelinger med.

Helge J. Nilsen, leder Negotia avdeling Bergen.   

Tellef Hansens innledning til foredragene kan lastes ned her: