Vi melder flytting til Facebook

For å nå flere av våre medlemmer vil fremtidige innlegg om og fra Negotia Innlandet, komme på Facebooksiden vår.

Den finner du her: https://www.facebook.com/negotiainnlandet/

Håper du vil følge oss der :)

På skolebesøk for å snakke om skatt og lokalsamfunn

Negotia er med i Samarbeidet mot svart økonomis (SMSØ) arbeid i barneskolen. Ania Fevang som sitter i styret i Negotia Mjøsa er vararepresentant for SMSØ i regi av YS i Hedmark og Oppland.

Her kan du se henne på besøk hos Røyslimoen skole på Lillehammer. Fevang besøkte flere skoler i lokalområdet.

 

Vårt lokalsamfunn er et pedagogisk program der elevene på en enkel måte gjør seg kjent med samfunnet rundt seg, yrker, velferdsstaten, lønn, skatt og demokrati. Et bredt sammensatt utvalg av praktiske øvelser er med på å styrke elevenes lokale identitet og viser hvordan de selv kan bidra til å påvirke utviklingen i sitt eget lokalmiljø, heter det på Ungt entreprenørskaps nettsider.

Vårt lokalsamfunn utføres av en lærer og en ekstern veileder fra lokalt arbeids- og næringsliv. Programmet er rettet mot 4.-5. trinn og består av fire arbeidsøkter.

Elevene får erfaring med:

• å beskrive viktige elementer i et lokalsamfunn

• å utvikle ideer og velge løsninger i en gruppe

• å medvirke i en demokratisk prosess

• å se hva skattepengene brukes til

• å reflektere over rettigheter og plikter i et samfunn.

 

Her kan du lese mer om aksjonen.

Prøv jobbveiviseren!

Du har sikkert en idé om hva du kan, og hvilke yrker som passer best for deg. Men visste du at de fleste har flere gode egenskaper enn de er klar over?

Nå får du mulighet til å lære mer om deg selv med jobbveiviseren.

https://veiviseren.cxs.no/login

 

Informasjon om juleaktivitet med Negotia Mjøsa 7.12.2018

Det er stor interesse for julearrangementet i år og alle billettene ble borte på kort tid. Under følger litt informasjon om arrangementet for deg som var så heldig å få billett.

 

Konserten

Konserten er i Fjellhallen. Det er oppmøte der mellom klokken 18.00 og 18.30. Konserten varer i ca 90 minutter. Du kan lese mer om konserten her.

 

Middag

Vi spiser på Quality Hotel Strand, ca kl 21.00. Det serveres treretters julemiddag. Ved allergi, gi beskjed til Aina Fevang. Hotellet er ca. 10 minutters gange fra Gjøvik Fjellhall.

 

Transport

Det settes opp skyss tur retur Hamar Gjøvik. Denne vil også stoppe i Brumunddal hvis det er behov. Det blir lagt ut mer informasjon om dette når det nærmer seg.

 

Parkering

Det er muligheter for å parkere både ved Fjellhallen og ved Quality Strand hotell. Les mer her. Spørsmål kan rettes til Aina Fevang på nummer 41378547.

Husk at påmeldingen er bindende.

Vel møtt alle sammen!

Hilsen styret

 

Sommerfest på blikkstille Mjøsa i sol

7. juni 2018 ble det avholdt sommerfest for Negotias medlemmer i avdeling Mjøsa på Skibladner. Nærmere 80 medlemmer deltok på arrangementet. Noen deltok på et Negotiaarrangement for første gang og det er veldig hyggelig.

10 av deltagerne vant også en premie- et Negotianett med blant annet pulsklokke.

Ombord på Mjøsas hvite svane fikk alle fingermat og forfriskninger, i tillegg til deilig middag. Kai "texafire" Martinsen spilte livemusikk.

Takk til alle som deltok og gjorde denne kvelden til en hyggelig opplevelse.

 

 

Bedriftsdemokrati på arbeidsplassen

Bedriftsdemokrati på arbeidsplassen

1. Innledning

Lov- og avtaleverket har mange regler om ansattes medvirknings- og medbestemmelsesrett i den enkelte bedrift. Disse rettighetene utgjør en sentral del av det vi kaller "den norske modellen"1.
Ordningens sentrale plass i den norske samfunnsmodellen kommer til utrykk gjennom en egen bestemmelse om medbestemmelse i Grunnloven § 110.

Ansattes deltakelse og samarbeidet mellom partene i norsk arbeidsliv dekkes av en rekke begreper, blant annet medbestemmelse, medvirkning, medinnflytelse, informasjon, drøfting, forhandlinger og bedriftsdemokrati. Verken i lov- eller avtaleverket finnes det en definisjon av begrepene, men følgende formulering synes å ha bred tilslutning i norsk arbeidsliv:

"Vidt definert kan en si at bedriftsdemokrati eller medbestemmelse omfatter alle tiltak som gir de ansatte innflytelse på avgjørelsesprosesser på alle plan i virksomheten, fra fastsetting av virksomhetens overordnete mål til de løpende avgjørelser i tilknytning til den enkeltes daglige arbeid og innsatsvilje".

Mens ansatte i bedrifter uten tariffavtale kun har lovverket å forholde seg til, har ansatte i bedrifter med tariffavtale flere rettigheter. I noen tilfeller vil bestemmelser i lov- og avtaleverket overlappe hverandre. Bestemmelsene i hovedavtalene kan for eksempel være mer omfattende enn bestemmelser i arbeidsmiljøloven. I slike tilfeller vil selvfølgelig ikke reglene i loven begrense rettigheter etter avtaleverket.

Dette notatet gir en oversikt over ulike ordninger i lov- og avtaleverket, men notatet går ikke i detalj og alle regler for medvirkning og medbestemmelse vil heller ikke bli behandlet.

Styringsrett eller ikke?
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan enten samhandle som likeverdige parter eller i et over/underordningsforhold.
Dersom de skal være likeverdige parter kreves det enten at begge parter kan benytte sanksjonsmuligheter og/eller at avtale må nås for at eventuelle endringer kan iverksettes. I disse situasjonene bruker gjerne begrepet "forhandlinger".
I andre tilfeller vil arbeidsgiver ha styringsrett
2, og de ansatte deltar under forutsetning om at arbeidsgiver tar den endelige avgjørelsen etter først å

1 Andre særtrekk er bl.a. universelle velferdsordninger, små lønnsforskjeller og høy sosial mobilitet, tett trepartsamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner,
2 Arbeidsgivers styringsrett er ikke lovregulert, men kan beskrives som arbeidsgivers rett til å lede, fordele, organisere og kontrollere arbeidet, og retten til å ansette og si opp arbeidstakere

1

ha konferert med de ansatte. Her brukes gjerne begrepet "drøftinger" eller "drøftelser".

Individuell og representativ deltakelse
Det er vanlig å skille mellom individuell/direkte deltakelse og representativ/indirekte deltakelse.
Individuell deltakelse dekker former hvor arbeidstakerne har innflytelse som individer i direkte dialog med leder, eller blir hørt i allmøter m.m. Representativ deltakelse dekker situasjoner hvor det er arbeidstakernes representanter som samhandler med ledelsen, for eksempel tillitsvalgte eller verneombudet. Et annet eksempel på representativ deltakelse er ansattes rett til styrerepresentasjon.

2. Arbeidsmiljøloven

Medinnflytelse og involvering i arbeidssituasjonen
Etter arbeidsmiljøloven § 4-2, skal den enkelte arbeidstaker gis anledning til å medvirke ved utforming av systemer som brukes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. Ved utforming av arbeidet og arbeidssituasjonen skal det blant annet legges vekt på personlig og faglig utvikling, selvbestemmelse, informasjon og opplæring.
Dersom en arbeidstaker får sin arbeidsevne redusert, skal vedkommende involveres i arbeidet med tilrettelegging etter § 4-6.

Vernetjenesten
Etter arbeidsmiljøloven § 6-1, skal det i utgangspunktet velges verneombud i alle virksomheter. Verneombudet er de ansattes representant i saker som angår arbeidsmiljøet, og skal sørge for at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.
Verneombudet har etter § 6-3 rett til å stanse farlig arbeid under gitt forutsetninger.
Det skal være et arbeidsmiljøutvalg i hver virksomhet som jevnlig sysselsetter minst 50 arbeidstakere, se arbeidsmiljøloven § 7-1. I bedrifter med mellom 20 og 50 ansatte, skal utvalget opprettes dersom en av partene krever det.
Arbeidsgiver- og arbeidstakersiden skal ha like mange representanter. Lederen for utvalget skal velges vekselsvis mellom representanter fra de to sidene.
Arbeidsmiljøutvalget skal virke for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, det skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår de ansattes sikkerhet, helse og velferd.

Generelle bestemmelser om informasjon og drøfting
Reglene i kapittel 8 angir en generell ramme med minstekrav for informasjon og drøfting med de tillitsvalgte i virksomheten når det gjelder spørsmål om arbeidstakernes arbeidsforhold.
Arbeidsgivers plikt til å informere og drøfte gjelder blant annet saker om virksomhetens aktuelle situasjon og utvikling, saker om

2

bemanningssituasjonen og andre spørsmål som kan føre til vesentlige endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold.
Informasjonen skal gis slik at det er mulig for de tillitsvalgte å sette seg inn i saken, foreta en passende undersøkelse, vurdere saken og forberede eventuelle drøftinger.

Kontrolltiltak
Etter arbeidsmiljøloven § 9-2 plikter arbeidsgiver så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak med de tillitsvalgte.

Informasjon og drøfting ved masseoppsigelser
I § 15-2 i arbeidsmiljøloven finnes det regler om informasjon og drøfting i forbindelse med masseoppsigelser. Med masseoppsigelser menes oppsigelser som foretas overfor minst 10 arbeidstakere innenfor et tidsrom på 30 dager, uten at oppsigelsene er begrunnet i de enkelte arbeidstakeres forhold.
Arbeidsgiver som vurderer masseoppsigelse, skal så tidlig som mulig innlede drøftinger med tillitsvalgte med sikte på å komme frem til en avtale for å unngå masseoppsigelser eller redusere antallet oppsagte.

Informasjon og drøfting ved virksomhetsoverdragelse
Arbeidsmiljøloven kapittel 16 har regler om vern av de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelser. I §§ 16-5 og 16-6 finnes det bestemmelser om informasjon og drøfting med tillitsvalgte. Både tidligere og ny arbeidsgiver plikter å drøfte så tidlig som mulig. Formålet er dels at de ansatte gjennom sine representanter skal ha anledning til å komme med innspill før beslutning fattes, dels å gi informasjon om hva som kommer til å skje og hvilke følger dette kan medføre for ansatte.

Drøfting og forhandlinger i forbindelse med oppsigelser
Av arbeidsmiljøloven § 15-1 følger det at før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, så skal spørsmålet drøftes med arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte.
Etter at oppsigelse er gitt, følger det av § 17-3 at arbeidstaker kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver.

3. Tariffavtalene

En sentral del av Hovedavtalen mellom YS og NHO når det gjelder medbestemmelse og medinnflytelse i bedriften, er kapittel 93.
I § 9-1
4 om målsetting heter det:

3 § 4-5 i Hovedavtalen YS/Virke og kapittel VII i Hovedavtalen YS/Spekter. 4 § 4-1.1 i Hovedavtalen YS/Virke og § 28 i Hovedavtalen YS/Spekter

3

"De ansatte og deres tillitsvalgte skal ha reell medinnflytelse og gjennom samarbeid, informasjon og drøftelse bidra til økt verdiskaping og produktivitet og derved til de økonomiske forutsetningene for bedriftens fortsatte utvikling og trygge og gode arbeidsplasser".

I hovedavtalene understrekes viktigheten av at medvirkning skjer nærmest mulig der beslutningene fattes.
Når det gjelder drøftelser om bedriftens ordinære drift, er hovedregelen etter Hovedavtalen YS/NHO § 9-3
5 at informasjon og drøftelser skal holdes minst en gang i måneden, om partene ikke er enige om noe annet. Informasjon og drøftelser vedrørende omlegging av driften og om selskapsrettslige forhold etter §§ 9-4 og 9-56, skal finne sted så tidlig som mulig.
Etter § 9-6 plikter ledelsen å la tillitsvalgte fremme synspunkter før beslutning tas. Her fremkommer det reelle innholdet i "så tidlig som mulig". Poenget i alle disse sammenhengene er at de tillitsvalgte skal få nok tid til å vurdere situasjonen, utarbeide synspunkter og komme med innspill. For å ha noen mening må slike synspunkter og innspill komme så tidlig at det besluttende organ kan benytte seg av det som en del av beslutningsgrunnlaget.
Der hvor en sak kan få betydning for to eller flere virksomheter i konsern, skal saken drøftes med et utvalg av tillitsvalgte i konsernet, se § 9-12. Det åpnes også for etablering av konserntillitsvalgte etter bestemmelser i kapittel 16
7.
Etter § 9-13 kan de tillitsvalgte kreve kontaktmøte med styret, slik at de tillitsvalgte får anledning til å fremme synspunkter direkte overfor eiernes representanter.
I § 9-11 og tilleggsavtale IV
8 er det inntatt regler om tillitsvalgtes medinnflytelse når det gjelder kontrolltiltak i bedriften.
Hovedavtalene og overenskomstene har flere bestemmelser og tilleggsavtaler/bilag som omhandler kompetanseutvikling, hvor det legges til grunn at både tillitsvalgte og ansatte skal medvirke.
De fleste av Negotias overenskomster er rammeavtaler, som bør utfylles med særavtaler. Der det er gjort, må ledelsen føre forhandlinger med de tillitsvalgte før særavtalen kan sies opp.
Overenskomstens bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger, gir de tillitsvalgte medbestemmelse og medinnflytelse på lønnsfastsettelsen i bedriften.
I avtaleverket er det et prinsipp om at tvister skal behandles og søkes løst på så lavt nivå som mulig. Normalt vil det være på den enkelte bedrift hvor tvisten har oppstått. Etter § 2-3
9 har de tillitsvalgte en forhandlingsrett ved tolkningstvister, for eksempel i forbindelse med

5 § 4-5.2 a i Hovedavtalen YS/Virke og § 30 i Hovedavtalen YS/Spekter
6 § 4-5.2 b i hovedavtalen YS/Virke og §§ 31 og 32 i Hovedavtalen YS/Spekter
7 § 4-8 i Hovedavtalen YS/Virke og § 43 i Hovedavtalen YS/Spekter
8 Tilleggsavtale VIII i Hovedavtalen YS/Virke og § 37 i Hovedavtalen YS/Spekter 9 § 3-3.1 i Hovedavtalen YS/Virke og § 13 i Hovedavtalen YS/spekter

4

uenighet om forståelsen av en inngått særavtale. Dersom partene lokalt ikke blir enige, kan tvisten "løftes" til Negotia og eventuelt videre til YS, før tvisten kan bringes inn for Arbeidsretten for endelig avgjørelse.

4. Ansattes rett til representasjon i styrende organ

De ansatte i en rekke foretaksformer har rett til å velge ett eller flere medlemmer til foretakets styrende organer. Denne retten er regulert i særlover for de forskjellige foretakstypene, for eksempel i aksjeloven, selskapsloven eller stiftelsesloven.

Styret i aksjeselskaper
Retten til å velge styremedlemmer inntrer dersom antallet ansatte i selskapet overstiger 30, og er avhengig av at et flertall av de ansatte fremmer krav om det
10. I noen tilfeller har de ansatte også rett til å velge observatører med møte- og talerett, men ikke stemmerett.
Styret skal sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten, utarbeide planer og budsjett for selskapets virksomhet og påse at den økonomiske situasjon er gjenstand for betryggende kontroll.
Styremedlemmer valgt av de ansatte har i utgangspunktet samme rettigheter og plikter som medlemmer valgt av eierne. Alle styremedlemmene har som oppgave å ivareta bedriften på best mulig måte, men de ansatte vil kunne bringe inn et annet fokus enn øvrige styremedlemmer, og kan i tillegg bidra på en konstruktiv måte med sin kjennskap til det "indre liv" i bedriften.
I konserner kan beslutninger av betydning for datterselskapene treffes i morselskapet. I disse tilfellene kan bedriftsdemokratiske hensyn tilsi at de ansatte i datterselskapet er representert i morselskapets styre. Under visse forutsetninger kan det derfor i konserner og grupper av foretak etableres felles representasjon, såkalt konsernordning
11.

Bedriftsforsamling
I aksjeselskaper med mer enn 200 ansatte er hovedregelen at det skal opprettes en bedriftsforsamling
12.
I tillegg til å velge selskapets styre, skal bedriftsforsamlingen føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet. Bedriftsforsamlingen har kompetanse til å fatte endelig avgjørelse i saker som gjelder større investeringer, rasjonaliseringer og omlegging av driften som vil føre til endring eller omdisponering av arbeidsstyrken.
De ansatte har rett til å velge en tredel av representantene til bedriftsforsamlingen.
Selskapet og et flertall av de ansatte eller fagforeninger som omfatter totredeler av de ansatte, kan avtale at selskapet ikke skal ha

10 Aksjeloven § 6-4 11 Aksjeloven § 6-5 12 Aksjeloven § 6-35

5

bedriftsforsamling. Et vilkår for å kunne inngå slik avtale, er at styrerepresentasjonen styrkes med ett medlem eller to observatører13.

5. Europeiske samarbeidsutvalg

Arbeidstakere i virksomheter med aktivitet i flere land kan trenge en felles arena hvor de møter toppledelsen i selskapet/konsernet. Europeiske samarbeidsutvalg (ESU) kan fylle dette behovet. Den internasjonale betegnelsen er European Works Council (EWC).

EWC er et samarbeidsforum og et viktig verktøy for de ansattes representanter. Her kan de få informasjon og innflytelse gjennom samtaler og dialog med toppledelsen i konsernet. Ofte er tillitsvalgte utpekt til å være EWC-representant, men det behøver ikke å være slik.

Formålet med EWC er å bedre de ansattes informasjons- og drøftingsrettigheter i virksomheter med aktiviteter som går over

landegrensene. De ansatte har behov for informasjon og drøftinger hvis de for eksempel blir berørt av beslutninger som tas av morselskapet i et annet europeisk land.

13 Aksjeloven § 6-4 (3)

Lønnskonferanse 2018

Lønnskonferanse 2018

Årets lønnskonferanse i avd. Mjøsa, ble tradisjonen tro, også i år, holdt på Rudshøgda Veikro.

 

Det var i år 38 påmeldte, og vi endte opp med 34 fremmøtte.

 

Nestleder Svein Åge Haugli holdt innledning og ønsket velkommen.

 

Årets foredragsholder var Nils Blomhoff fra forhandlingsavdelingen i Negotia sentralt.

 

 

 

Torger Kalrud fra Strand Unicorn, hold et lite innlegg om lokale lønnsforhandlinger, og kom med råd om hvordan man bør forholde seg på slike forhandlinger. Han viste også en videosnutt, hvor de fire kriterier ble omtalt. De fire kriteriene er veldig viktig med henhold til hvordan man skal gå frem med krav under lønnsforhandlinger.

Disse kriteriene er:

  • Bedriftens økonomi
  • Bedriftens produktivitet
  • Bedriftens fremtidsutsikter
  • Bedriftens konkurranseevne

 

 

Det har i år vært et samordnet oppgjør. Dette betyr at LO og YS har samarbeidet om årets lønnsoppgjør, fordi de kjemper for samme viktige sag, som i år igjen er AFP-ordningen.

Fra årets samordnede oppgjør med NHO, så er det kommet frem til en årslønnsramme på 2,8%, der det generelle tillegget er kr. 1,30 pr. time.

 

 

REGIONMØTE ØST 2018

 

 

Scandic City, Fredrikstad

21.-22.04.2018

 

Arrangør av årets regionmøte var avd. Borg.

 

Avd. Mjøsa hadde i år tidenes største deltakelse, med alle ti plasser fylt opp.

 

Deltakere fra avd. Mjøsa var:

 

Fra avdelingsstyret:

John Magnar Lysbakken                                      styreleder

Svein Åge Haugli                                                 nestleder/leder valgkomite

Aina Fevang                                                         kasserer

Trude Mogen                                                        sekretær

Rune Martinsen                                                    styremedlem

Bjørn Rønning                                                      varamedlem

 

Medlemmer fra avd. Mjøsa:

Bente Høgberget

Gunvor Åby Engen

Tone Sveum Johnsen

Kari Revling

Som vanlig, så møtte våre representanter på fredag kveld, hvor det ble felles middag for alle fremmøtte på Bayard. Burger og biffsnadder, med is, ostekake og fondant til dessert.

 

Lørdag var det møtestart kl. 10.00, med presentasjon av deltakere og opplysninger om dagens agenda.

Representanter fra Negotia Ung åpnet med en presentasjon av sine aktiviteter, planer og mål for året. Trakassering på arbeidsplassen er et av hovedtemaene som Ung er opptatt av, og det ser ut til at dette er et tema som er høyst aktuelt på de aller fleste arbeidsplasser, både fra ledelse og ned, og andre veien, samt blant de ansatte.

 

Gruppearbeidet i år omhandlet medbestemmelse og bedriftsdemokrati, og dette er noe som engasjerer.

En annen ting som også engasjerer, er debatten om landsmøtesyklus. Her er det mange meninger og forslag.

 

Borg avd. sitt tema,  var en fin, guidet spasertur rundt i gamlebyen i Fredrikstad, hvor vi fikk høre litt om gamlebyens bygninger, både nåværende og forhenværende, og eierskap til disse. I gamlebyen bor det ca 350 personer, mens det ellers i Fredrikstad bor ca 7500 personer.

Etter rusleturen vår, ble vi busset tilbake til hotellet, hvor det var duket for en bedre middag.

Forrett var mozarella og cherrytomat på en seng av rucculasalat, med trøffelbalsamico. Hovedrett var indrefilet av hjort, med saltbakte poteter, asparges og gulrotkrem. Dessert var bringebærmousse med lollipopsorbet.

 

Søndag var det også møtestart kl. 10.00.

 

Forbundsleder Monica Paulsen kom med nyheter fra forbundsstyret.

AFTERWORK 12.04.2018

Den hyggelige kvenden var på First Hotel Victoria, Hamar.

Så å si alle av de omkring 75 påmeldte kom. Det ble servert velkomstdrink og tapas.

Kahoot: en liten uhøytidelig konkurranse som skapte stor stemning.

John Magnar ønsket velkommen på vegne av styret, og tok en presentasjon av deltakende medlemmer av styret, og når denne var ferdig var det Inger sin tur.

Vi hadde utdeling av utmerkelse til Inger Kaurin.

Vi klarte å overraske henne! Hun fikk blomster, diplom og en sjekk på kr. 2500,-. Veldig bra.

Foredrag av Motarbeider.no. Her fikk vi mange gode forslag til hvordan forsure arbeidsmiljøet og skape konflikter, samt bli en god møteplager(ironi). Utrolig morsomt og bra foredrag! Ble mange lattertårer hørtes/så det ut som.

Alt i alt et vellykket arrangement.

 

Vel overstått årsmøte

Årsmøte i 2018 ble holdt på Quality Hotell Strand på Gjøvik.

 

Nytt styre i Negotia Mjøsa ser slik ut:

Leder- John Magnar Lysbakken- ikke på valg i år.

Nestleder- Svein Åge Haugli- valgt for to år.

Kasserer- Aina Fevang- ikke på valg i år.

Sekretær- Trude Mogen- valgt for to år.

Styremedlem- Rune Martinsen- ikke på valg i år.

Styremedlem og Ung representant- Tonje Kristiansen- ikke på valg i år.

Varamedlem- Bjjørn Rønning- valgt for to år.

Varamedlem- Liv Berit Karlsen- ikke på valg i år.

 

Revisor- Anne Rønning.

Vararevisor- Lisbet Aurlund.

 

Etter årsmøte spiste vi middag på Big Horn Steakhouse.

Takk for godt oppmøte!

 

Et koselig julebord

5. desember hadde Negotia avdeling Mjøsa et koselig julebord på Hamar. Vi spise forrett, middag og dessert på Big Horn Steak House. Deretter var det nydelig konsert i i Hamar Domkirke med Blåtoner som består av Ingrid Olava, Lewi Bergerud og Knut Anders Sørum

Takk til alle 44 som møtte opp og gjorde denne kvelden så fin.

 

Foto: Ticketmaster.no